Konfirmasjon er en familiebegivenhet som har lang tradisjon i Den norske kirke. Konfirmasjonsundervisningen foregår normalt mens de unge går i 9. klasse og det er presten eller kateketen som leder konfirmasjonsundervisningen. Undervisningen kan omfatte klasseundervisning, gruppesamlinger, leirer, gudstjenester, turer, musikal, konserter, ulandsengasjement, m.m.
Opplæringen i konfirmasjonstiden er en viktig del av kirkens arbeid med å oppfylle sitt ansvar for dem som er døpt, og defineres ofte som avslutningen av kirkens dåpsopplæringsprogram.

Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter.

Unge som ikke er døpt, kan ta del i programmet for konfirmasjonstiden. Men dersom de ønsker å delta fullt ut i den avsluttende konfirmasjonsgudstjenesten, må dåp finne sted før denne.

Konfirmasjonsundervisningen starter med at alle døpte 14-åringer i menigheten og deres foreldre inviteres til påmelding på konfirmasjonsundervisningen. Deretter er det en gudstjeneste hvor de som har meldt seg på presenteres.
I presentasjonsgudstjenesten, som er den første høymesse i konfirmasjonstiden, fremstilles konfirmantene for menigheten.

Konfirmasjonstiden avsluttes med samtalegudstjeneste, hvor det er en gjennomgang av sentrale sider ved den kristne tro. På selve konfirmasjonsdagen legger presten og evt. andre som har deltatt i undervisningen, hånda på hodet til hver enkelt konfirmant og ber en bønn.